Det er en ensomhet som hver og en av oss alltid har båret på. Mer utilgjengelig enn de iskalde fjellene dypere enn midnatthavet: selvets ensomhet.
De verste veggene er aldri de du finner i veien. De verste veggene er de du setter der – du bygger selv. Det er de høye de tykke de uten dører inn.
Natten er mørk og jeg er langt hjemmefra.
Hva kan du gjøre? Major major spurte seg selv igjen. Hva kan du gjøre med en mann som så deg i...
Vi måtte alle betale, men ikke for forbrytelsene vi ble beskyldt for. Det var andre score å...
Hvis jeg snudde meg mot bøker, var det fordi de var den eneste helligdommen jeg kjente, en jeg...
Håper på noen betyr tapet for andre; Når det håpløse gjenvinner noe håp, de som er med...
Den røde løven var en firalbar bar med en håndfull lavbryte sønner av slit som så ut som om de...
Hvis du ikke forstår noe, kan du ikke tilnærme det. Du gjetter egentlig bare.
Hvorfor skal de forsvinne ham? Jeg vet ikke. Det gir ikke mening. Det er ikke engang god grammatikk....
Les meg tilbake den siste linjen. 'Les meg tilbake den siste linjen,' leste korporalen tilbake som...
Husk at når vi snakker om et flott maleri, snakker vi ikke egentlig om noe stort. Vi snakker om...