En liten jente kom begeistret hjem fra skolen og sprakk for å dele tegningen sin med moren som var opptatt på kjøkkenet. Til tross for barnets entusiasme og gjentatte forsøk på å fange morens oppmerksomhet, forble moren opptatt av middagsforberedelser og engasjerte seg ikke fullt ut med datteren. Dette skapte et øyeblikk av frakobling mellom de to.
Barnet påpekte morens mangel på oppmerksomhet, og understreket at moren ikke "lyttet med ØYNE dine." Dette indikerer et dypere budskap om viktigheten av å være tilstede og oppmerksom i vår interaksjon med kjære, selv midt i daglig ansvar. Denne anekdoten tjener som en påminnelse om behovet for ekte tilknytning i forhold.