Godta det du er i stand til å gjøre og hva du ikke er i stand til å gjøre; Godta fortiden som fortid uten å benekte det eller forkaste den; Lære å tilgi deg selv og tilgi andre; Ikke anta at det er for sent å bli involvert. Å rette, er bare en ting å være trist over. Å leve ulykkelig er noe annet. Så mange av menneskene som kommer for å besøke meg er ulykkelige.
(Accept what you are able to do and what you are not able to do; Accept the past as past without denying it or discarding it; Learn to forgive yourself and to forgive others; Don't assume that it's too late to get involved.Dying, is only one thing to be sad over. Living unhappily is something else. So many of the people who come to visit me are unhappy.)
Morrie understreker viktigheten av selvaksept og erkjenner både ens evner og begrensninger. Han oppfordrer enkeltpersoner til å akseptere fortiden som det er, i stedet for å forsøke å ignorere eller avvise den. Videre fremhever han betydningen av tilgivelse, både for seg selv og for andre, som et avgjørende skritt for å finne fred og tilfredshet. Morrie oppfordrer folk til å forbli engasjert i livet, og antyder at det aldri er for sent å søke lykke og oppfyllelse.
Han reflekterer over tristheten ved å dø, men påpeker at det å leve et ulykkelig liv er en byrde som mange bærer. Besøkene han mottar avslører en felles tråd av ulykkelighet blant mennesker, noe som indikerer at mange sliter med å finne glede. Morries innsikt fungerer som en påminnelse om at livskvaliteten er like viktig som dens lengde, og å leve godt bør være en prioritet for alle.