Spør deg selv: 'Hvorfor skapte Gud bare en mann?' Sa reben og satte en finger. Hvorfor, hvis han mente for at det skulle være trosretter med hverandre, skapte han ikke det fra starten av? Han skapte trær, ikke sant? Ikke ett tre, utallige trær. Hvorfor ikke det samme med mennesket? Fordi vi alle er fra den ene mannen-og alt fra den ene Gud. Det er meldingen.

(Ask yourself, 'Why did God create but one man?' the Reb said, wagging a finger. Why, if he meant for there to be faiths bickering with each other, didn't he create that from the start? He created trees, right? Not one tree, countless trees. Why not the same with man? Because we are all from that one man-and all from that one God. That's the message.)

av Mitch Albom
(0 Anmeldelser)

Reb stiller et tankevekkende spørsmål om den enestående skapelsen av mennesket av Gud, og understreker fraværet av konflikt som flere kreasjoner kunne ha fremmet. I stedet for å tillate utallige mennesker fra begynnelsen, valgte Gud å skape en mann, noe som førte til forestillingen om at hele menneskeheten deler et felles opphav. Implikasjonen er tydelig: Våre forskjeller i tro og tro skal oppmuntre til enhet snarere enn splittelse.

Dette perspektivet forsterker ideen om at vi, uansett tro, alle er sammenkoblet gjennom vår delte avstamning og guddommelige kilde. Alboms budskap i "Have A Little Faith" oppfordrer leserne til å reflektere over sine forhold til andre, og fremhever viktigheten av harmoni mellom forskjellige oppfatninger avledet fra et enkelt grunnlag. Ved å gjenkjenne denne forbindelsen, kan vi fremme en større følelse av fellesskap og forståelse.

Stats

Kategorier
Author
Votes
0
Page views
21
Oppdater
januar 22, 2025

Rate the Quote

Legg til kommentar og vurdering

Brukeranmeldelser

Basert på 0 anmeldelser
5 stjerne
0
4 stjerne
0
3 stjerne
0
2 stjerne
0
1 stjerne
0
Legg til kommentar og vurdering
Vi vil aldri dele e-posten din med noen andre.
Se mer »

Other quotes in Have a Little Faith: a True Story

Se mer »

Popular quotes

Småbyer er som metronomer; Med den minste flick endres takten.
av Mitch Albom
Se, hvis du sier at vitenskapen til slutt vil bevise at det ikke finnes noen Gud, må jeg være uenig i det. Uansett hvor lite de tar det tilbake, til en rumpetroll, til et atom, er det alltid noe de ikke kan forklare, noe som skapte det hele på slutten av søket. Og uansett hvor langt de prøver å gå den andre veien – å forlenge livet, leke med genene, klone dette, klone det, leve til hundre og femti – på et tidspunkt er livet over. Og hva skjer så? Når livet tar slutt? Jeg trakk på skuldrene. Ser du? Han lente seg bakover. Han smilte. Når du kommer til slutten, er det der Gud begynner.
av Mitch Albom
Du sier at du burde ha dødd i stedet for meg. Men i løpet av min tid på jorden døde folk i stedet for meg også. Det skjer hver dag. Når lynet slår et øyeblikk etter at du er borte, eller et fly krasjer du kan ha vært på. Når kollegaen din blir syk og du ikke gjør det. Vi tror slike ting er tilfeldige. Men det er en balanse for det hele. En visner, en annen vokser. Fødsel og død er en del av en helhet.
av Mitch Albom
Livet mitt utgjør ikke mer enn én dråpe i et ubegrenset hav. Men hva er et hav, annet enn en mengde dråper?
av David Mitchell
En halvlest bok er et halvferdig kjærlighetsforhold.
av David Mitchell
Nonnen sa: Jeg kan tilgi språket. Jeg er ikke sikker på at jeg kan tilgi at du gjør en uanstendig gest mot moren din. Du må kjenne henne, sa Holland. Hvis du kjente henne, ville du gitt henne fingeren også.
av John Sandford
Men en blekkpensel, tror hun, er en skjelettnøkkel for en fanges sinn.
av David Mitchell
Det er løgn, sier mamma, og fisker frem konvolutten hun skrev veibeskrivelsen på fra vesken sin, som er feil, og det skaper det rette inntrykket, noe som er nødvendig.
av David Mitchell
Ubegrenset makt i hendene på begrensede mennesker fører alltid til grusomhet.
av David Mitchell
Skal du ikke ha fred når du dør? 'Du har fred,' sa den gamle kvinnen, 'når du lager det med deg selv.
av Mitch Albom