John Bunyan reflekterer over Kristi dype betydning, og beskriver ham som den etterlengtede tilstedeværelsen av nasjoner, en kilde til glede for engler og en elsket glede for Gud Faderen. Denne skildringen understreker den enestående viktigheten av Kristi skjønnhet i det åndelige riket, og illustrerer hvordan han fungerer som en sentral skikkelse i guddommelige forhold.

Når man tenker på disse sannhetene, kan man forstå den enorme trøsten og oppfyllelsen som kommer fra å ha et personlig forhold til Kristus. For de som besitter ham, er det et løfte om evig trøst og glede, og fremhever den dype åndelige tilfredsheten som finnes i tro og forbindelse med det guddommelige.