I Mitch Alboms «Have a Little Faith: A True Story» utforsker forfatteren menneskehetens sammenhenger gjennom metaforen musikk. Han foreslår at mens individer kan ha sine egne unike opplevelser og perspektiver, bidrar de til slutt til en enkelt harmonisk tilværelse. Bildene av Gud som synger mens vi nynner med fremhever den guddommelige essensen som styrer livene våre, og understreker vår kollektive reise gjennom tro og forståelse.

Denne forestillingen innebærer at til tross for mangfoldet i vår tro og bakgrunn, er vi alle en del av en større menneskelig symfoni. Hver persons melodi beriker den generelle komposisjonen, og minner oss om vår felles menneskelighet og viktigheten av å komme sammen i glede og medfølelse. Alboms ord resonerer med ideen om at vi i kjernen er forent av de samme grunnleggende sannhetene og følelsene som definerer den menneskelige opplevelsen.