Sorg, minnet hun seg selv om, er nesten alltid for den sørgendes tap.
(Grief, she reminded herself, is almost always for the mourner's loss.)
I Orson Scott Cards «Xenocide» berører forfatteren sorgens natur, og understreker at den ofte stammer mer fra følelsene og opplevelsene til de som blir igjen, enn den som har gått bort. Dette perspektivet flytter fokus for sorg fra den avdøde til den emosjonelle tilstanden til de levende, og fremhever deres følelse av tap og sorg.
Dette sitatet fungerer som en gripende påminnelse om at sorg er en dypt personlig opplevelse, formet av forbindelsene og minnene som deles med den avdøde. Den påpeker at den sørgendes smerte gjenspeiler deres egne lengsler og uoppfylte håp, snarere enn bare fraværet til den avdøde.
