I en reflekterende samtale fremhever Cleo overflod av levende ting på jorden - inkludert mennesker, dyr og trær - og stiller spørsmål ved hvordan individer fremdeles kan oppleve ensomhet. Til tross for denne livets rikdom, observerer Cleo at mange mennesker føler denne følelsen, noe hun mener er uheldig. Hun vurderer arten av ensomhet, og antyder at det ikke er en håndgripelig enhet, men snarere en flyktig skygge som kan spre seg med riktig perspektiv.

Når Annie spør om nøkkelen til å overvinne ensomhet, forklarer Cleo at ekte forbindelse oppstår når noen er nødvendig av en annen. Denne erkjennelsen forvandler måten man oppfatter ensomhet, og indikerer at den blekner når vi anerkjenner vår verdi og formål i verden. I følge Cleo er verden fylt med muligheter for forbindelse, og understreker at hver enkelt av oss har potensial til å finne mening og dempe våre følelser av isolasjon.