Har du noen gang kjent en tro? Kjørte du den andre veien? I så fall, slutte å løpe. Kanskje sitte et øyeblikk. For et glass isvann. For en tallerken med maisbrød. Du kan finne at det er noe vakkert å lære, og det biter deg ikke og det svekker deg ikke, det beviser bare at en guddommelig gnist ligger i hver av oss, og den gnisten en dag kan redde verden.
(Have you ever known a man of faith? Did you run the other way? If so, stop running. Maybe sit for a minute. For a glass of ice water. For a plate of corn bread. You may find there is something beautiful to learn, and it doesn't bite you and it doesn't weaken you, it only proves a divine spark lies inside each of us, and that spark may one day save the world.)
Sitatet fra Mitch Albom inviterer til refleksjon over trosbegrepet og dets potensielle skjønnhet. Det antyder at det å møte noen med sterk tro kan gi ubehag eller unngåelse, men heller enn å flykte, bør man ta et øyeblikk å engasjere seg. Dette engasjementet kan føre til uventet innsikt og en dypere forståelse av troens betydning i livet.
Albom understreker at tro ikke er en kilde til svakhet, men snarere en guddommelig gnist til stede i hvert enkelt individ. Ved å gjenkjenne denne gnisten, kan vi finne en kilde til styrke som har makt til å påvirke verden positivt. Invitasjonen til å pause og vurdere ens følelser mot tro gir en mulighet for vekst og forbindelse.