Han fortalte meg en historie. En mann begravde kona. Ved gravstedet sto han ved reben, tårene falt nedover ansiktet. Jeg elsket henne, hvisket han. Reben nikket. Jeg mener ... Jeg elsket henne virkelig. Mannen brøt sammen. Og ... Jeg fortalte henne nesten en gang. Reben så dessverre på meg. Ingenting hjemsøker som de tingene vi ikke sier.
(He told me a story. A man buried his wife. At the gravesite he stood by the Reb, tears falling down his face. I loved her, he whispered. The Reb nodded. I mean…I really loved her. The man broke down. And…I almost told her once. The Reb looked at me sadly. Nothing haunts like the things we don't say.)
Mitch Alboms bok "Have A Little Faith" formidler dype emosjonelle sannheter gjennom gripende anekdoter. I en slik historie sørger en mann sin kone på graven hennes, og uttrykker dyp sorg og angrer for at han aldri hadde formidlet fullheten av sin kjærlighet til henne. Når han betro seg i reben, blir hjertesorget hans tydelig, og fremhever vekten av uuttalte ord og lengselen som følger med tap.
Dette øyeblikket omslutter et universelt...