Hans egne menn, de som ville angripe om morgenen, knelte på jorden, ansikter gjemt bak den ene hånden, i en plagsom tunnel av seg selv, et mørke der det ikke var tid enn hvor de prøvde å se på døden.
(His own men, those who would attack in the morning, knelt on the earth, faces hidden behind one hand, in an agonizing tunnel of their own, a darkness where there was no time but where they tried to look on death.)
I boka "Birdsong" av Sebastian Faulks er det en gripende skildring av soldater som forbereder seg til kamp. De kneler i en dyster tilstand, overveldet av vekten av deres forestående kamp. Ansiktene deres er tilslørt, og symboliserer den emosjonelle uroen de møter når de konfronterer dødens virkelighet som truer fremover. Dette øyeblikket omslutter frykten og fortvilelsen som disse mennene opplever når de nærmer seg krigens kaos.
Bildet av en "tunnel av sine egne" antyder en delt følelse av isolasjon blant soldatene, da de hver eneste takler sine tanker og følelser om dødeligheten. Mørket de opplever gjenspeiler usikkerheten og frykten forbundet med konflikten de er i ferd med å delta i. Faulks formidler effektivt de indre kampene til disse mennene, og fremhever den dyptgripende innvirkningen som krigen har på psyken deres.