I "Den neste personen du møter i himmelen", reflekterer en karakter som heter Lorraine over begravelsens natur og deres betydning. Hun tenker om den vanlige nysgjerrigheten rundt ens egen begravelse: hvor mange mennesker som vil delta og hvem som vil være der for å ta farvel. Denne kontemplasjonen avslører en dypere sannhet om liv og død.

Til slutt konkluderer Lorraine med at bekymringen for begravelsen er triviell. Etter døden skifter fokuset fra avdøde til de levende, og fremhever at en begravelse tjener behovene til de som er igjen i stedet for individet som har gått bort. Denne innsikten understreker ideen om at våre liv og forhold har mer vekt enn ritualene som hedrer minnet vårt.