Det er som å gå tilbake til å være barn igjen. Noen å bade deg. Noen som løfter deg. Noen som tørker deg. Vi vet alle hvordan vi skal være barn. Det er inni oss alle. For meg er det bare å huske hvordan jeg kan glede meg over det. Sannheten er at når mødrene våre holdt oss, berget oss, strøk hodene våre-ingen av oss har noen gang fått nok av det. Vi lengter alle på en eller annen måte å komme tilbake til de dagene da vi ble fullstendig ivaretatt av ubevisst kjærlighet, ubetinget oppmerksomhet. De fleste av oss fikk ikke nok.
(It's like going back to being a child again. Someone to bathe you. Someone to lift you. Someone to wipe you. We all know how to be a child. It's inside all of us. For me, it's just remembering how to enjoy it. The truth is, when our mothers held us, rocked us, stroked our heads-none of us ever got enough of that. We all yearn in some way to return to those days when we were completely taken care of-unconditional love, unconditional attention. Most of us didn't get enough.)
Sitatet gjenspeiler en dyp lengsel etter barndomens enkelhet og sikkerhet, og understreker vårt medfødte ønske om omsorg og oppmerksomhet. Det antyder at vi alle har en iboende kunnskap om hvordan vi kan omfavne våre barnlige selv, som er knyttet til glede og uskyld. Erindringen om å bli holdt og pleid av våre mødre fremhever det emosjonelle tomrommet mange opplevelser som voksne, der slik ubetinget kjærlighet er mindre tilgjengelig.
Denne lengselen for fortiden understreker ideen om at mange mennesker føler at de mangler tilstrekkelig å pleie gjennom hele livet. Lengningen etter de tidlige dagene med sikkerhet og kjærlighet avslører et universelt menneskelig behov for forbindelse og kjærlighet, som ofte ikke blir oppfylt i voksen alder. Nostalgi for barndom fungerer som en påminnelse om den grunnleggende omsorgen vi ønsker, noe som antyder at disse følelsene er avgjørende for vår emosjonelle velvære.