I boka "The Magic Strings of Frankie Presto" av Mitch Albom, foregår et spennende møte mellom den legendariske jazzmusikeren Duke Ellington og hovedpersonen, Frankie Presto. Ellington hilser Frankie med en respektfull anerkjennelse, og refererer til ham som "Monsieur Django", et nikk til den innflytelsesrike gitaristen Django Reinhardt. Dette fremhever den betydelige effekten av Djangos musikk på de som kom etter ham, inkludert figurer som Ellington.
Dette øyeblikket illustrerer de dype forbindelsene i musikkverdenen, der artister anerkjenner og hedrer hverandres bidrag. Det setter scenen for temaer for musikalsk arv og samspillet mellom forskjellige stiler og påvirkninger, som er sentrale i fortellingen om Frankie Prestos reise som musiker. Erkjennelsen fra Ellington understreker respekten og beundringen som finnes blant kunstnere, og beriker historiens utforskning av musikkens transformative kraft.