I boka "The Magic Strings of Frankie Presto" av Mitch Albom, utforsker forfatteren den dyptgripende virkningen av musikk på den menneskelige opplevelsen. Musikk fungerer som en universell kontakt, overskrider barrierer og formidler følelser som ord alene ofte ikke klarer å uttrykke. Denne ideen understreker hvor dypt sammenvevd musikk er med våre sjeler og forhold, og smir sammen forbindelser mellom mennesker på en måte som er både dyptgripende og ineffektive.

Alboms fortelling antyder at musikk fungerer som et kraftig medium for å uttrykke følelser, drømmer og minner, og illustrerer hvordan den kan resonere med individuelle og kollektive opplevelser. Sitatet gjenspeiler troen på at vi gjennom musikk kan dele våre innerste følelser og etablere bånd med andre, og fremme forståelse og empati i en verden der verbal kommunikasjon noen ganger kan komme til kort.