Våre arrogancecauses oss til å forestille oss spesiell verdi i denne midlertidige samlingen av molekyler. Hvorfor oppfatter vi mer åndelig verdi i summen av kroppsdelene våre enn på noen individuelle celle i karosseriet? Hvorfor holder vi ikke begravelser når hudceller dør?
(Our arrogancecauses us to imagine special value in this temporary collectionof molecules. Why do we perceive more spiritual valuein the sum of our body parts than on any individual cell inour body? Why don't we hold funerals when skin cells die?)
I "Guds rusk" presenterer Scott Adams en tankevekkende idé om menneskelig arroganse og vår oppfatning av egenverd. Han stiller spørsmål ved hvorfor vi tilskriver våre fysiske kropper betydelig betydning, og ser på dem som mer enn bare en samling av molekyler. Dette perspektivet reiser spennende punkter om eksistensens natur og skillet vi gjør mellom helheten og dens deler.
Adams fremhever ironien i vår emosjonelle investering i kroppene våre, med tanke på at individuelle celler, som bidrar til vårt vesen, ikke får samme ærbødighet. Han illustrerer dette ved å påpeke at vi ikke sørger over hudcellens død, men vi holder forseggjorte begravelser for hele kroppen. Dette avviket innbyr til ettertanke om vår forståelse av liv, død og den iboende verdien vi tildeler våre fysiske selv.
