Hvis en ting går galt, har det en tendens til å følge dårlig. Det gjenspeiles i det populære ordtaket om at sier at ulykker aldri er alene. Teorien om kompleksitet avslører at det populære ordtaket er vellykket. Ulykke er gruppert. Ting går alltid verre. Det er den virkelige verden.
(If one thing goes wrong, it tends to follow badly. That is reflected in the popular saying that states that misfortunes are never alone. The theory of complexity reveals that the popular saying is successful. Misfortunes are grouped. Things always go worse. That is the real world.)
Ideen om at ulykker ofte kommer i klynger antyder at når ett problem oppstår, kan det utløse en kjedereaksjon av ytterligere problemer. Dette fenomenet gjenspeiler et kjent ordtak at ulykker sjelden oppstår isolert. Observasjonen fremhever sammenkoblingen av utfordringer vi står overfor i livet, der en enkelt negativ hendelse kan snøball i ytterligere vanskeligheter.
I sin bok "The Lost World" utforsker Michael Crichton denne teorien om kompleksitet, og understreker at slike mønstre er tydelige i den virkelige verden. Ved å illustrere hvordan utfordringer sammensetter hverandre, understreker Crichton motgangens natur, og antyder at det er vanlig at dårlige situasjoner eskalerer i stedet for å løse uavhengig.