Ta tilstanden min. De tingene jeg skal være flau over å nå-ikke å kunne gå, ikke å kunne tørke rumpa, å våkne opp noen morgener som ønsker å gråte-er ikke noe medfødt pinlig eller skam over dem. Det er det samme for at kvinner ikke er tynne nok, eller at menn ikke er rike nok. Det er akkurat det kulturen vår vil ha deg til å tro. Ikke tro det.
(Take my condition. The things I am supposed to be embarrassed about now-not being able to walk, not being able to wipe my ass, waking up some mornings wanting to cry-there is nothing innately embarrassing or shaming about them. It's the same for women not being thin enough, or men not being rich enough. It's just what our culture would have you believe. Don't believe it.)
Taleren reflekterer over personlige kamper, for eksempel å ikke kunne gå eller trenge hjelp med grunnleggende oppgaver, og understreker at disse problemene ikke skal fremkalle følelser av flau eller skam. I stedet hevder de at samfunnsstandarder ofte dikterer hva som anses som akseptabelt, noe som fører til unødvendige følelser av utilstrekkelighet.
Sentimentet strekker seg utover fysiske begrensninger til bredere samfunnspress, som kroppsbilde for kvinner og økonomisk suksess for menn. Foredragsholderen oppfordrer til å avvise disse kulturelle normene og oppfordrer enkeltpersoner til å omfavne sine realiteter uten skam, og fremme et mer medfølende syn på seg selv.