I Donald Millers bok, "Blue Like Jazz", utforsker han den utfordrende troen på at livet utelukkende dreier seg om individuelle opplevelser og ønsker. Denne forestillingen, at ens liv er en fortelling som utelukkende er fokusert på seg selv, kan føre til følelser av isolasjon og undervurderer sammenkoblingen av menneskelige opplevelser.

Miller antyder at å omfavne et bredere perspektiv kan berike ens forståelse av livet. Ved å erkjenne at livet ikke bare handler om personlige fortellinger, kan enkeltpersoner fremme dypere forbindelser med andre og sette pris på de delte historiene som binder oss sammen, noe som fører til en mer tilfredsstillende eksistens.