I fortellingen forblir livets virkelighet hard og utilgivende, men likevel er individer mindre fokusert på disse dystre sannhetene. Historiene om en hensynsløs tyrann og en godhjertet hellig mann blir sentral i hvordan samfunnet oppfatter deres eksistens, og fremmer en følelse av lykke blant befolkningen.

Denne økningen i lykke sammenfaller med full sysselsetting, noe som antyder at samfunnsmyter kan skape en buffer mot fortvilelse. Lokket av disse kontrastfigurene gjør at folk kan opprettholde en gledesfølelse, selv i en verden som er grunnleggende brutal og uvennlig.