Så satte han seg ved bordet til en større mann, en mann med tatoveringer, men den gamle typen, før tatoveringer ble søt og om åndelig liv. Mannen hadde på seg tatoveringer fra det tidspunktet tatoveringer betydde at du likte å sparke folk rundt.
(Then he sat down at the table of a larger man, a man with tattoos but the old kind, before tattoos became dainty and about spiritual life. The man wore tattoos from the time when tattoos meant you liked to kick people around.)
I historien fra "The Color Master" befinner en karakter seg ved et bord med en større mann utsmykket med tradisjonelle tatoveringer. Disse tatoveringene er symbolsk for en tid da de betegnet seighet og en beredskap for konfrontasjon, og kontrasterer skarpt med den moderne oppfatningen av tatoveringer som kunstneriske eller åndelige uttrykk.
Dette møtet fremhever en dikotomi mellom fortid og nåtid, noe som antyder at tatoveringer en gang representerte en grovere livsstil, noe som gjenspeiler styrken og bravadoen til brukerne sine, i stedet for bare å være et estetisk valg. Fortellingen understreker hvordan samfunnsmessige betydninger av slike symboler kan utvikle seg over tid.
