Forfatterne hevder at enkeltpersoners oppfatning av fortiden kan forvrenge deres evne til å bedømme potensielle fremtidige hendelser betydelig. Dette antyder at våre minner og opplevelser former vår tro på hva som er mulig eller umulig, noe som fører til dårlige vurderinger av fremtidige utfall.

De fremhever at når folk møter usikkerhet, sliter de ofte med å se for seg de forskjellige scenariene som kan føre til et bestemt resultat. Denne begrensningen i fantasi kan føre til at de anser visse utfall som svært usannsynlige eller til og med umulige, noe som kan hindre beslutningsprosessene deres.