Du lukket øynene. Det var forskjellen. Noen ganger kan du ikke tro det du ser, du må tro det du føler. Og hvis du noen gang skal få andre til å stole på deg, må du føle at du også kan stole på dem, selv når du er i mørket. Selv når du faller.
(You closed your eyes. That was the difference. Sometimes you cannot believe what you see, you have to believe what you feel. And if you are ever going to have other people trust you, you must feel that you can trust them too, even when you're in the dark. Even when you're falling.)
Sitatet understreker viktigheten av å stole på ens følelser over bare observasjoner. Det antyder at ekte forståelse og forbindelse kommer fra et dypere emosjonelt perspektiv, spesielt når situasjoner er utfordrende eller uklare. I tider med usikkerhet symboliserer lukking av øynene å gi slipp på overfladiske dommer og omfavne indre sannheter.
Videre fremhever meldingen den gjensidige tilliten til forhold til forhold. For å fremme tillit må man først være villig til å stole på andre, selv i vanskelige tider. Denne gjensidige utvekslingen er viktig, spesielt når den står overfor motgang, da den styrker obligasjoner og skaper et grunnlag for forbindelse uavhengig av ytre omstendigheter.