Seneca var en fremtredende stoisk filosof, statsmann og dramatiker fra det gamle Roma. Han ble født rundt 4 fvt og spilte en betydelig rolle i sin tids politikk, og tjente som rådgiver for keiser Nero. Hans filosofiske skrifter fokuserte ofte på etikk og viktigheten av dyd, og understreket at individer bør strebe etter visdom og selvkontroll i livene sine. Arbeidene hans, inkludert essays og brev, har påvirket både filosofi og litteratur, og presenterer komplekse ideer på en tilgjengelig måte. Hans tilnærming til filosofi var praktisk, og ga veiledning om hvordan man kan håndtere motgang og leve et tilfredsstillende liv. Seneca mente at lidelse er en del av den menneskelige opplevelsen og at man bør se på utfordringer som muligheter for vekst. Han diskuterte ofte livets flyktige natur, og oppfordret folk til å få mest mulig ut av tiden sin og opprettholde en følelse av moralsk integritet. Senecas arv består i moderne tenkning, der hans lære om motstandskraft, etikk og viktigheten av å leve i samsvar med naturen fortsetter å gi gjenklang. Hans skuespill bidro også betydelig til utviklingen av tragedie i vestlig litteratur. Kombinasjonen av hans filosofiske innsikt og dramatiske verk fremhever hans dype innvirkning på både filosofi og kunst.
Seneca var en nøkkelfigur i stoisk filosofi, og talte for dyd og selvkontroll.
Hans lære legger vekt på motstandskraft og den moralske integriteten som trengs for å navigere i livets utfordringer.
Senecas innflytelse sees i både filosofi og litteratur, med verkene hans som gjenklanger gjennom tidene.