Døden overvant meg. Han ringte ham ikke og mente ham ikke, men han kommer som han vil. Zlo at han vendte et vev mot sauene. Eller et atom av sand for å forsvinne i bakken. Så lenge jeg ikke kan svare på livet, er det ikke tillatt å late som om styrke.
(Death overcame me. He did not call him and did not mean him, but he comes as he likes. Zlo that he turned a tissue to the sheep. Or an atom of sand to disappear in the ground. As long as I cannot respond to life, it is not permissible to pretend strength.)
Sitatet gjenspeiler dødens uunngåelighet og dens uventede ankomst, og antyder at vi ikke kan kontrollere når det skjer. Forfatteren bruker bilder av en sau og sand for å illustrere skjørheten i liv og eksistens, og pekte på hvor enkelt og ubetydelig et individ kan forsvinne fra verden.
Videre indikerer forestillingen om ikke å kunne svare på livet en kamp med motstandskraft mot skjebnenes krefter. Det understreker nytteligheten av å late som om det er sterkt når det blir møtt med de dype realitetene av dødelighet og sårbarhet i livet, som fanget i Naguib Mahfouz sitt arbeid.