Hovedpersonen i Naguib Mahfouzs bok "Ibn Fatumas reise" reflekterer over læren til hans mentor, Sheikh Maghagha, særlig spørsmålstegn ved rasjonalitetsbegrepet i møte med hans egen varige fengsel. Fortelleren sliter med å finne et logisk grunnlag for innesperring, noe som antyder en dyp følelse av forvirring og frustrasjon rundt situasjonen hans.
Denne konflikten resonerer gjennom hele fortellingen, og fremhever spenningen mellom visdommen som sjeikh og den harde virkeligheten har gitt hovedpersonen. Utforskningen av disse temaene understreker kompleksitetene i å forstå frihet og rasjonell tanke innenfor rammen av et liv preget av begrensning.