I en diskurs om livsstilsvalg adresserte en sjeik en spørsmann fra sine etterfølgere om deres tilsynelatende preferanse for overbærenhet i mat og drikke, og kontrasterer den med livsstilen til asketiske eldste som gir avkall på slike gleder. Sjeikens observasjon fremhever en opplevd forskjell i verdier og prioriteringer blant deltakerne.
Svaret på spørringen la sjeiken vekt på et prinsipp om selvforsyning, og hevdet at hans tilhengere streber etter å dyrke en følelse av løsrivelse fra verdslige gleder, samtidig som de fokuserer på produktive bidrag til samfunnet. Denne utvekslingen gjenspeiler en dypere filosofisk dialog om balansen mellom glede av livet og idealene om askese.