Alltid likte jeg infinitiv 'å gå.' La oss gå, la oss gå. La oss virkelig gå. 'Andare' var det første verbet jeg lærte å konjugere på italiensk. 'Andiamo,' la oss gå, lyden kommer ut på en galopp.
(Always, I liked the infinitive 'to go.' Let's go, let's go. let's really go. 'Andare' was the first verb I learned to conjugate in Italian. 'Andiamo,' let's go, teh sound comes out at a gallop.)
Sitatet uttrykker en dyp forkjærlighet for begrepet 'å gå' som illustrert av det infinitive 'å gå.' Forfatteren understreker spenningen og hasteren bak denne handlingen, og antyder at den innkapsler en ånd av eventyr og en vilje til å omfavne nye opplevelser. Den gjentatte setningen "Let's Go" formidler entusiasme og en oppfordring til handling.
Forfatteren deler også en personlig tilknytning til språk, og fremhever 'andare' som det første verbet hun lærte å konjugere på italiensk. Lyden av "Andiamo", som betyr "la oss gå", fremkaller en følelse av bevegelse og energi, i likhet med en galopperende rytme. Dette gjenspeiler en lidenskap for reiser og gleden ved å utforske nye horisonter.