Tilbake i helligdommen konkluderte reben sin tapede melding med å si, vær så snill å elske hverandre, snakke med hverandre, ikke la trivialiteter oppløse vennskap ... så sang han en enkel melodi, som oversatte til: farvel venner, god- Bye venner, farvel, farvel, vi sees igjen, vi sees igjen, farvel. Menigheten, en siste gang, ble med. Du kan si at det var den høyeste bønnen i karrieren. Men jeg visste alltid at han ville gå ut med en sang.
(Back in the sanctuary, the Reb concluded his taped message by saying, Please love one another, talk to one another, don't let trivialities dissolve friendships… Then he sang a simple tune, which translated to: Good-bye friends, good-bye friends, good-bye, good-bye, see you again, see you again, good-bye. The congregation, one last time, joined in. You could say it was the loudest prayer of his career. But I always knew he'd go out with a song.)
I de siste øyeblikkene av hans tapede budskap understreket REB viktigheten av kjærlighet og kommunikasjon mellom venner, og oppfordret alle til ikke å la trivielle konflikter ødelegge forholdene sine. Hans inderlige påstand understreket hans tro på verdien av tilkobling og forståelse, og resonerer dypt innen helligdommen.
Han konkluderte med budskapet sitt med en rørende sang, og tok farvel med menigheten med ordene, "Farvel venner." Denne avgangen ble et minneverdig øyeblikk, preget av den felles sang som brøt ut, noe som gjorde det til en kraftig bønn. De som var vitne til at det følte at dette var en passende og inderlig måte for Reb å lukke reisen hans, og fremhevet hans livslange engasjement for å bringe mennesker sammen gjennom kjærlighet og harmoni.