Sitatet "Beach Girls Now, Beach Girls Tomorrow, Beach Girls Till the End of Time" fra Luanne Rices bok "Beach Girls" omslutter en tidløs forbindelse til ungdom og den bekymringsløse ånden assosiert med strandkultur. Dette gjenspeiler ideen om å verne øyeblikk som tilbrakte i sol og hav, og fremhever den varige effekten av disse opplevelsene på ens identitet og minner.
I Rices fortelling fungerer stranden som bakgrunn for vennskap, selvoppdagelse og utforskningen av livets overganger. Den repeterende forestillingen om "Beach Girls" betyr en følelse av fellesskap og kontinuitet, og antyder at uansett tidens gang, essensen av de gledelige øyeblikkene på stranden forblir en integrert del av hvem de er.