Fordi jeg ikke engang var sint lenger. En del av meg brydde seg ikke engang om at han hadde snakket om meg fordi jeg hadde handlet om ham. Det var menneskets natur--ellers skulle du finne ut av ting? Noen ganger trengte du et lydbrett, og hvis det du trengte å høres på, var en person ...
(Because I wasn't even angry anymore. A part of me didn't even care that he'd been talking about me because I had been about him. That was human nature-how else were you supposed to figure stuff out? Sometimes you needed a sounding board, and if the thing you needed to sound off on was a person…)
Fortelleren reflekterer over et øyeblikk av realisering, og føler seg likegyldige i stedet for å bli diskutert av noen andre. Dette indikerer et nivå av emosjonell modenhet, der fokuset forskyves fra andres handlinger til ens egne tanker og følelser. Den interne konflikten med å bry seg om hva andre sier om deg kontra å være mer opptatt av dine egne erfaringer, blir fremhevet her.
Menneskelig natur innebærer ofte å dele tanker om hverandre for å få perspektiv, og fortelleren anerkjenner dette som en nødvendig del av å forstå forhold. Denne passasjen understreker viktigheten av kommunikasjon og rollen den spiller i personlig vekst og selvoppdagelse, noe som antyder at å reflektere over andre noen ganger kan føre til større innsikt om seg selv.