Bismillah Al Rahman Al Rahim, svarte han. I Guds navn, mest elskverdig, mest medfølende. Harvath kjente uttrykket. Hvert kapittel i Koranen, bortsett fra det niende, begynte med det. Ash-Hadu en Laa Ilaaha illallah, fortsatte han. Wa ash-hadu Anna Muhammadan Rasulullah. Jeg vitner om at det ikke er noen Gud bortsett fra Allah. Og jeg vitner om at Muhammad er Allahs sendebud.
(Bismillah al rahman al Rahim, he replied. In the name of God, most Gracious, most Compassionate. Harvath knew the phrase. Every chapter in the Quran, except for the ninth, began with it. Ash-hadu an laa ilaaha illallah, he continued. Wa ash-hadu anna Muhammadan rasulullah. I bear witness that there is no god except Allah. And I bear witness that Muhammad is the messenger of Allah.)
I historien husker karakteren Harvath uttrykket "Bismillah Al Rahman Al Rahim," som oversettes til "i Guds navn, mest elskverdig, mest medfølende." Denne frasen fungerer som en introduksjon til mange kapitler i Koranen, og betegner viktigheten av den og karakterens kjennskap til islamske uttrykk. Det setter en tone av ærbødighet og anerkjennelse av Guds attributter.
Fortsatt resiterer Harvath den islamske troserklæringen: "Ash-Hadu an Laa Ilaaha illallah, wa ash-hadu Anna Muhammadan Rasulullah." Dette tilsvarer hans vitnesbyrd om Allahs enhet og Muhammed -profeten. Det understreker den grunnleggende troen på islam og avslører Harvaths tilknytning til disse dype uttalelsene, og fremhever temaer om tro og identitet i fortellingen.