"De som ikke husker fortiden, blir dømt til å gjenta det," sies det, men kanskje det er bedre. Kanskje det er det eneste som er bra; å glemme.
("Those who do not remember the past are condemned to repeat it," it is said, but perhaps it is better. Maybe that's the only thing that's good; to forget.)
I Philip K. Dicks bok "Android and Human" fremhever sitatet spenningen mellom minne og glemmer. Det antyder at selv om du husker tidligere feil er avgjørende for å unngå å gjenta dem, kan det være en sak for fordelene med glemsomhet. Å glemme kan tillate enkeltpersoner å gå videre fra smertefulle opplevelser og starte på nytt uten vekten av tidligere feil.
Dette perspektivet reiser spørsmål om verdien av minner i utformingen av vår identitet og handlinger. Mens historien fungerer som en guide, kan evnen til å glemme også gi en form for frigjøring. I en verden fylt med smertefulle minner, kan kapasiteten til å gi slipp sees på som en nødvendig fasit av den menneskelige opplevelsen.
