Men Anatole sa plutselig: 'Ikke forvent Guds beskyttelse på steder utenfor Guds herredømme. Det vil bare få deg til å føle deg straffet. Jeg advarer deg. Når ting går dårlig, vil du klandre deg selv. ' 'Hva forteller du meg?' 'Jeg forteller deg hva jeg forteller deg. Ikke prøv å gjøre livet til et matematikkproblem med deg selv i sentrum og alt som kommer ut. Når du er god, kan det fortsatt skje dårlige ting. Og hvis du er dårlig, kan du fortsatt være heldig.
(But Anatole said suddenly, 'Don't expect God's protection in places beyond God's dominion. It will only make you feel punished. I'm warning you. When things go bad, you will blame yourself.' 'What are you telling me?''I am telling you what I'm telling you. Don't try to make life a mathematics problem with yourself in the center and everything coming out equal. When you are good, bad things can still happen. And if you are bad, you can still be lucky.)
Anatole prøver å formidle et betydelig budskap om livets uforutsigbarhet og begrensningene ved å søke guddommelig beskyttelse. Han advarer om at forventer Guds inngripen i områder som er uten hans innflytelse, kan føre til følelser av straff og selv skyld når han blir møtt med motgang. Han antyder at livets kompleksiteter ikke kan forenkles til en formel der ens godhet alltid resulterer i positive resultater.
Han understreker at problemer i livet ikke er så enkle som et matematisk problem, og gir råd mot å plassere seg i sentrum av det hele. Anatole erkjenner at godt og vondt kan skje hvem som helst, uavhengig av deres moralske status. Dette perspektivet fremhever tilfeldigheten i livshendelser og viktigheten av å akseptere at ulykke kan komme til og med de som opptrer med gode intensjoner.