Men til slutt bestemte jeg meg for det. Helvete med avisene. Ingen leser bokstavene til redaktørkolonnen bortsett fra flere nøtter. Hele verden er full av nøtter. Det er nok å få deg ned.
(But in the end I decided against it. The hell with the newspapers. Nobody reads the letters to the editor column except more nuts. The whole world is full of nuts. It's enough to get you down.)
I "Confessions of a Crap Artist", reflekterer Philip K. Dick over nytteløsheten ved å engasjere seg med media og offentlig diskurs, og skildrer en følelse av desillusjon. Han uttrykker en erkjennelse av at å skrive brev til redaktøren, en felles mulighet for å dele meninger, føler seg meningsløs, ettersom han mener publikum i stor grad er sammensatt av dem han anser som urimelig eller eksentrisk.
Dette perspektivet fremhever Dicks frustrasjon over samfunnet og den overveldende tilstedeværelsen av eksentrisitet i offentlige samtaler. Følelsen som negativitet og irrasjonalitet dominerer medieinteraksjoner fører til at han avviser forestillingen om å delta i slike dialoger, og til slutt avslører en dypere følelse av skuffelse over hvordan ideer oppfattes og verdsatt i den bredere verden.