I Philip K. Dicks "A Scanner Darkly", griper hovedpersonen med frakoblingen mellom hans sanne jeg og personaen formet av narkotikabruk. Han observerer at individer fanget i avhengighet ofte blir bare refleksjoner av deres avhengighet, omtrent som innspillinger som spiller det samme budskapet gjentatte ganger. Denne erkjennelsen fremhever en dyp kamp med identitet og virkningen av rusmisbruk.
Sitatet "Hver junkie, tenkte han, er en innspilling" understreker ideen om at de som er samlet av avhengighet mister sine autentiske selv. De blir ekko av tidligere erfaringer og valg, fanget i atferdssykluser som reduserer dem til deres avhengighet. Denne forestillingen reiser spørsmål om arten av identitet og personlig byrå i møte med overveldende avhengighet.