Sitatet understreker den skadelige effekten av frykt på ens liv, noe som antyder at det kan føre til at det kan føre til en gradvis nedgang i ens eksistens. Hvert øyeblikk brukt i frykt er et øyeblikk tapt for å leve fullt ut, da det forringer livets vitalitet.
Videre fremhever det balansen mellom frykt og tro, noe som indikerer at når vi bukker under for frykter, reduserer vi vår kapasitet for tro. Tillit og tro på oss selv og universet kan styrke oss, og føre oss til et mer tilfredsstillende liv, fri fra angsts sjakler.