I William S. Burroughs '"The Place of Dead Roads" kritiserer forfatteren Englands samfunnsstruktur, og skildrer det som stillestående og råtnende. Han argumenterer for at monarkiet, spesielt dronningen, fungerer som en stabiliserende kraft som gjør at en liten elite kan opprettholde sin rikdom og makt, til tross for landets tydelige nedgang. Dette forholdet opprettholder et regime som han beskriver som en svak form for fascisme, unngår ytterpunkter og derved ikke klarer å løse underliggende problemer.

Burroughs understreker forestillingen om at England eksisterer i en fornektelsestilstand, og likner det med et skadet dyr som ikke er klar over sin dødelighet. Han antyder at arven fra det britiske imperiet hjemsøker nasjonen, noe som fører til et moralsk og sosialt forfall. Dette bildet av en falne, glemsom skapning fanger essensen av et samfunn som kjemper med historien mens han forblir fanget i sine egne feil.