Han løp nedover hjertet av den gamle midtveis, der vektenes, formue-tellere og dansende sigøynere en gang hadde fungert. Han senket haken og holdt armene ut som en glider, og noen få skritt ville han hoppe, slik barn gjør, i håp om løping vil vende seg til å fly. Det kan ha virket latterlig for alle som ser på, denne hvithårede vedlikeholdsarbeideren, helt alene, som gjør som et fly. Men den løpende gutten er inne i hver mann, uansett hvor gammel han blir.
(He ran down the heart of the old midway, where the weight guessers, fortune-tellers, and dancing gypsies had once worked. He lowered his chin and held his arms out like a glider, and every few steps he would jump, the way children do, hoping running will turn to flying. It might have seemed ridiculous to anyone watching, this white-haired maintenaance worker, all alone, making like an airplane. But the running boy is inside every man, no matter how old he gets.)
Scenen fanger et nostalgisk øyeblikk når en eldre vedlikeholdsarbeider løper gjennom en en gang pulserende messeområde, fylt med lydene og severdighetene til formue-tellere og underholdere. I en leken handling etterligner han flukten av en fugl og legemliggjør den uskyldige ånden til et barn. Denne finurlige oppførselen kan virke dum for tilskuere, og fremheve kontrasten mellom hans alder og hans handlinger.
Denne oppførselen symboliserer at uansett alder, forblir det indre barnet i live i alle. Lengningen etter frihet og glede vedvarer, og minner oss om at essensen av ungdom kan være en kilde til glede og vitalitet, og overskrider begrensningene i voksen alder. Arbeiderens handlinger inviterer til refleksjon over drømmene og ambisjonene vi alle har, uavhengig av livets omstendigheter.