Han resiterer navnene på trærne, vinstokker, busker, blomster som han har plantet her gjennom årene. Jeg regner med førti forskjellige arter. Til slutt, i det svake lyset fra terrassen, studerer han en ny bregne som nettopp har kommet opp. Det er bare levende og lykkelig og sunt. Slik en pasient skal være.
(He recites the names of the trees, vines, shrubs, flowers that he's planted here over the years. I count about forty different species. Finally, in the dim light from the patio, he studies a new fern that has just come up. It's just vibrant and happy and healthy. The way a patient should be.)
Passasjen fremhever dedikasjonen av en karakter som omhyggelig har dyrket en mangfoldig hage gjennom årene, og plante rundt førti forskjellige arter av planter. Denne innsatsen gjenspeiler en dyp forbindelse til naturen og en forpliktelse til å pleie livet i alle dens former.
I et øyeblikk av stille refleksjon undersøker karakteren en nylig spiret bregne som skiller seg ut med sin vitalitet og helse. Dette bildet fungerer som en metafor for trivsel for individer, noe som antyder at en levende organisme, omtrent som en pasient, skal legemliggjøre livlighet og spenst.