Jeg har kjempet mot det lange nederlaget og brakt andre mennesker for å bekjempe det lange nederlaget, og jeg kommer ikke til å stoppe fordi vi fortsetter å tape. Nå tror jeg faktisk noen ganger kan vi vinne. Jeg misliker ikke seier. ... Du vet, folk fra vår bakgrunnslignende deg, som de fleste pih-ers, som meg-vi er vant til å være med på et seierslag, og faktisk det vi virkelig prøver å gjøre i PIH er å gjøre felles sak med taperne. Det er to veldig forskjellige ting. Vi ønsker å være med på det vinnende laget, men i risikoen for å snu ryggen til taperne, nei, det er ikke verdt det. Så du kjemper mot det lange nederlaget.
(I have fought the long defeat and brought other people on to fight the long defeat, and I'm not going to stop because we keep losing. Now I actually think sometimes we may win. I don't dislike victory. ... You know, people from our background-like you, like most PIH-ers, like me-we're used to being on a victory team, and actually what we're really trying to do in PIH is to make common cause with the losers. Those are two very different things. We want to be on the winning team, but at the risk of turning our backs on the losers, no, it's not worth it. So you fight the long defeat.)
I utdraget fra Tracy Kidders "Mountains Beyond Mountains" reflekterer Dr. Paul Farmer over kampen for å kjempe mot systemiske spørsmål i helsevesenet. Han understreker viktigheten av solidaritet med de som ofte blir sidelinjert eller ansett som "tapere" i samfunnet. Farmer erkjenner at selv om seire er velkomne, fortsetter kampen for rettferdighet og forbedring, uavhengig av de konstante tilbakeslagene. For ham handler ikke kampen om personlige triumfer, men om å løfte den marginaliserte.
Farmers perspektiv avslører et dypere engasjement for sosial rettferdighet, og sier at det er avgjørende å samsvar med disenfranchiset. Han søker å engasjere andre i denne lange kampen, og forstå at ekte fremgang kan være treg og full av utfordringer. Hans dedikasjon til å kjempe sammen med de som står overfor store motgang, understreker et ekte ønske om å skape en mer rettferdig verden, og viser at noen ganger er reisen i seg selv like viktig som utfallet.