I Mitch Alboms "The Five People You Meet in Heaven" kommer hovedpersonen til rette med hans uoppfylte ambisjoner. Gjennom årene innser han at visjonene hans for fremtiden ikke ble realisert, noe som førte ham til en avgått aksept av livet som det er. Han blir klar over tidens gang, tydelig i det grående håret og den løsere passformen til klærne hans.
Denne aksept fremhever en dypere følelse av isolasjon, der han føler seg malplassert blant dem som lett driver med overfladisk glede. Metaforen om "sand i hans sko" symboliserer hans dvelende byrder og frakoblingen han opplever i en verden fylt med kunstig lykke, og skildrer hans kamp for å finne mening og tilhørende midt i livets støy.