Hovedpersonen reflekterer over en dyp følelse av tap og slutten på meningsfulle opplevelser i livet hans. Han erkjenner at gleden han en gang stammer fra løping og dans har bleknet, og etterlater ham å føle seg koblet fra og trukket fra verden rundt ham. Denne endringen påvirker hans oppfatning dypt, og får alt til å virke trivielt og blottet for formål.
Denne eksistensielle krisen fører ham til en forståelse av at hans emosjonelle landskap har endret seg dramatisk. De livlige følelsene han pleide å verne er nå bare minner, og forvandler livssynet hans til en av tomhet og frakobling.