Sitatet gjenspeiler et ønske om anonymitet og ubehaget ved å bli utsatt. Foredragsholderen uttrykker en preferanse for å blande inn i bakgrunnen i stedet for å trekke oppmerksomhet til seg selv. Dette følelsen antyder en kamp med frykten for dom eller granskning fra andre, noe som kan føre til følelser av sårbarhet. Slike følelser er vanlige hos individer som føler seg mer komfortable med å observere i stedet for å være i søkelyset.

Denne ideen om å ville være usynlige bånd til bredere temaer om identitet og selvoppfatning. I sammenheng med Sebastian Faulks '"Engleby," kan det illustrere hovedpersonens interne konflikt og kompleksitetene i sosiale interaksjoner. Lengselen etter å flykte fra presset om synlighet og de tilhørende forventningene kan resonere med mange lesere som sliter med lignende følelser i sine egne liv.