Jeg lurer ikke lenger på hva jeg vil fortelle Gud når jeg drar til himmelen når vi sitter i stolene under treet, utenfor byen ........ Jeg skal fortelle disse tingene til Gud, og han vil le, jeg tror og han vil minne meg om delene jeg glemte, delene som var hans favoritt. Vi vil sitte og huske historien min sammen, og så vil han stå og legge armene rundt meg og si "godt gjort", og at han likte historien min. Og sjelen min vil ikke være tørst lenger. Endelig vil han snu, og vi vil gå mot byen, en by han vil ha talt til eksistens en by bygget på et sted hvor det en gang hadde vært noe.
(I don't wonder anymore what I'll tell God when I go to heaven when we sit in the chairs under the tree, outside the city........I'll tell these things to God, and he'll laugh, I think and he'll remind me of the parts I forgot, the parts that were his favorite. We'll sit and remember my story together, and then he'll stand and put his arms around me and say, "well done," and that he liked my story. And my soul won't be thirsty anymore. Finally he'll turn and we'll walk toward the city, a city he will have spoken into existence a city built in a place where once there'd been nothing.)
I denne passasjen reflekterer forfatteren over samtalen han forestiller seg å ha med Gud i himmelen. Han ser for seg en rolig setting der de sitter under et tre og deler historier og minner fra livet hans. Han forventer at Gud vil fremheve de spesielle øyeblikkene han kan ha oversett, og forsterker ideen om at enhver opplevelse betyr noe. Denne intime utvekslingen skildrer en følelse av forbindelse og forståelse mellom forfatteren og det guddommelige.
Sentimentet kulminerer i en trøstende bekreftelse fra Gud, som uttrykker godkjenning av forfatterens livshistorie. Denne forsikringen fører til en dyp følelse av oppfyllelse og tilfredshet, symbolisert ved å slukke hans sjels tørst. Scenen avsluttes med at begge setter seg ut på en reise mot en nyopprettet by, og legemliggjør håp, innløsning og løftet om ny begynnelse. Dette bildet fremkaller følelser av fred og kontinuitet i ens formål utover livet.