Jeg kjenner en 'forbrytelse mot naturen' når jeg ser en. Det er vanligvis et tegn på forbrytelser mot naturen at vi ikke kan se for å se dem i det hele tatt, at vi rekyler og skjuler øynene, og ingen har noen gang slynget seg ved synet av en soyabønne fabrikk. Jeg kjenner også falske argumenter når jeg hører dem-ubridlet appetitt som går bort som altruisme, og menneskelig arroganse i dekke av høytidelig 'plikt.' Vi må, som C. Lewis råder, 'avvise med avsky som skjult propoganda for grusomhet som prøver å drive barmhjertighet ut av verden ved å kalle det navn som' humanitarisme 'og' sentimentalitet.
(I know a 'crime against nature' when I see one. It is usually a sign of crimes against nature that we cannot bear to see them at all, that we recoil and hide our eyes, and no one has ever cringed at the sight of a soybean factory. I also know phony arguments when I hear them--unbridled appetite passing itself off as altruism, and human arrogance in the guise of solemn 'duty.' We must, as C.S. Lewis advises, 'reject with detestation that covert propoganda for cruelty which tries to drive mercy out of the world by calling it names such as 'Humanitarianism' and 'Sentimentality.)
Sitatet gjenspeiler en dyp bekymring for etisk behandling av natur og dyr, noe som antyder at sanne forbrytelser mot naturen ofte er skjult for vårt syn. Forfatteren argumenterer for at vår aversjon mot visse praksiser avslører et moralsk imperativ for å gjenkjenne og ta opp disse problemene, og kontrasterer den sterke usynligheten av industriell praksis som soyaproduksjon med vår vilje til å ignorere konsekvensene sine.
Scully kritiserer også argumenter som skjuler selvtjenende atferd som humanitarisme, og hevder at denne formen for menneskelig arroganse er skadelig. Han understreker viktigheten av å anerkjenne ekte barmhjertighet og medfølelse mens han avviser manipulerende fortellinger som fremmer grusomhet under dekke av plikt, og oppfordrer til en mer ærlig undersøkelse av våre handlinger overfor den naturlige verden og dens innbyggere.