Jeg så på ham på sengen. Han hostet en gang og et spor av brunaktig død blod kom ut av munnen og løp nedover siden av haken hans. Så sluttet han å puste. Og jeg tenkte, jeg skal sørge for at jeg aldri havner her, heller.
(I looked at him on the bed. He coughed once and a trail of brownish dead blood came out of his mouth and ran down the side of his chin. Then he stopped breathing. And I thought, I'll make sure I never end up here, either.)
I denne scenen fra "Engleby" observerer fortelleren en mann som ligger i sengen som lider av en terminal tilstand. Når mannen hoster, slipper blod fra munnen og markerer et sterkt øyeblikk av forverringen hans. Når mannen til slutt slutter å puste, ber det en dyp erkjennelse for fortelleren, som lover å unngå en lignende skjebne.
Dette øyeblikket gjenspeiler temaer for dødelighet og selvbevissthet, ettersom fortelleren tenker på livets skjørhet. Det viscerale bildet understreker frykt for sykdom og død, noe som fører til en vilje til å leve livet med vilje og unngå fortvilelsen representert av den døende mannen.