I "The Magic Strings of Frankie Presto" er musikk avbildet som en styrke som stammer fra den naturlige verden, med lydene som kommer fra forskjellige elementer som bølger og sandstorm. Forfatteren, Mitch Albom, illustrerer musikk som en levende enhet som resonerer med miljøet, og fanger essensen av livet gjennom naturens lyd. Denne forbindelsen fremhever hvordan musikk er sammenvevd med omgivelsene, og omfavner de ville og utemmete egenskapene i den naturlige verden.

Fortellingen antyder at selv om musikk iboende er vakker, krever den menneskelig innflytelse for å avgrense formen. Denne forestillingen understreker menneskehetens rolle i utformingen av kunstnerisk uttrykk, noe som gjør musikk til ikke bare et produkt av naturen, men et samarbeid mellom det ville og det utformede. Musikkreisen, reiser gjennom ekko og rir på briser, understreker dens universelle tilstedeværelse og dypt forankret forbindelse til selve livet.