Jeg {musikk} ble født i friluft, i bølgene og plystringen av sandstorm, hoots av ugler og tui -fugler. Jeg reiser i ekko. Jeg rir brisen. Jeg var smidd i naturen, robust og rå. Bare mennesket former kantene mine for å gjøre meg vakker. {Kapittel 2}
(I {Music} was born in the open air, in the breaks of waves and the whistling of sandstorms, the hoots of owls and the cackles of tui birds. I travel in echoes. I ride the breeze. I was forged in nature, rugged and raw. Only man shapes my edges to make me beautiful. {Chapter 2})
I "The Magic Strings of Frankie Presto" er musikk avbildet som en styrke som stammer fra den naturlige verden, med lydene som kommer fra forskjellige elementer som bølger og sandstorm. Forfatteren, Mitch Albom, illustrerer musikk som en levende enhet som resonerer med miljøet, og fanger essensen av livet gjennom naturens lyd. Denne forbindelsen fremhever hvordan musikk er sammenvevd med omgivelsene, og omfavner de ville og utemmete egenskapene i den naturlige verden.
Fortellingen antyder at selv om musikk iboende er vakker, krever den menneskelig innflytelse for å avgrense formen. Denne forestillingen understreker menneskehetens rolle i utformingen av kunstnerisk uttrykk, noe som gjør musikk til ikke bare et produkt av naturen, men et samarbeid mellom det ville og det utformede. Musikkreisen, reiser gjennom ekko og rir på briser, understreker dens universelle tilstedeværelse og dypt forankret forbindelse til selve livet.