Hvis noen bøker anses som mest banefulle og salget deres forby, hvordan, med dødeligere fakta, ikke drømmer om å prikke menn? De som bøker vil skade, vil ikke være et bevis mot hendelser. Hendelser, ikke bøker, bør være forbudt.
(if some books are deemed most baneful and their sale forbid, how, then, with deadlier facts, not dreams of doting men? those whom books will hurt will not be proof against events. events, not books, should be forbid.)
I "The Piazza Tales" reiser Herman Melville et tankevekkende spørsmål om sensur og arten av skadelige ideer. Han antyder at hvis visse bøker anses som så farlige at salget er forbudt, stiller det spørsmålet om omvirkelige hendelser, som kan ha enda mer alvorlige konsekvenser, bør være på samme måte begrenset. Melville understreker ironien i å fokusere utelukkende på bøker mens han ignorerer de mer betydningsfulle virkningene av faktiske hendelser som kan påvirke mennesker. Dessuten argumenterer Melville for at individer som kan bli negativt påvirket av litteratur neppe vil være skjermet for de tøffere realitetene i livet. Han innebærer at det ikke er det skrevne ordet som krever forbud, men snarere hendelsene som former menneskelig opplevelse. Dette perspektivet kritiserer tendensen til å regulere ideer i stedet for å ta opp de underliggende spørsmålene som forårsaker skade, noe som får en refleksjon over hvordan samfunnet engasjerer seg i både litteratur og virkelighet.
I "The Piazza Tales" reiser Herman Melville et tankevekkende spørsmål om sensur og arten av skadelige ideer. Han antyder at hvis visse bøker anses som så farlige at salget er forbudt, stiller det spørsmålet om omvirkelige hendelser, som kan ha enda mer alvorlige konsekvenser, bør være på samme måte begrenset. Melville understreker ironien i å fokusere utelukkende på bøker mens han ignorerer de mer betydningsfulle virkningene av faktiske hendelser som kan påvirke mennesker.
Dessuten argumenterer Melville for at individer som kan bli negativt påvirket av litteratur neppe vil være skjermet for de tøffere realitetene i livet. Han innebærer at det ikke er det skrevne ordet som krever forbud, men snarere hendelsene som former menneskelig opplevelse. Dette perspektivet kritiserer tendensen til å regulere ideer i stedet for å ta opp de underliggende spørsmålene som forårsaker skade, noe som får en refleksjon over hvordan samfunnet engasjerer seg i både litteratur og virkelighet.
