I mine egne verste sesonger har jeg kommet tilbake fra den fargeløse verdenen av fortvilelse ved å tvinge meg selv til å se hardt ut, i lang tid, på en eneste strålende ting: en flamme av rødt geranium utenfor soveromsvinduet mitt. Og så en annen: datteren min i en gul kjole. Og en annen: Den perfekte konturen av en full, mørk sfære bak halvmånen. Inntil jeg lærte å være forelsket i livet mitt igjen. Som et slagoffer som omskolerer nye deler av hjernen for å forstå tapte ferdigheter, har jeg lært meg glede, om og om igjen {15}.
(In my own worst seasons I've come back from the colorless world of despair by forcing myself to look hard, for a long time, at a single glorious thing: a flame of red geranium outside my bedroom window. And then another: my daughter in a yellow dress. And another: the perfect outline of a full, dark sphere behind the crescent moon. Until I learned to be in love with my life again. Like a stroke victim retraining new parts of the brain to grasp lost skills, I have taught myself joy, over and over again{15}.)
I sitt arbeid "High Tide in Tucson" reflekterer Barbara Kingsolver over å overvinne fortvilelse ved å fokusere intenst på vakre aspekter av livet, selv i hennes mørkeste øyeblikk. Hun bruker enkle, men livlige bilder, for eksempel et rødt geranium, datteren og månen, for å illustrere hvor konsentrasjon om skjønnhet kan bidra til å gjenopplive en følelse av glede og takknemlighet for livet. Denne praksisen tillot henne å omskolere perspektivet sitt og fremme lykke midt i vanskeligheter.
Kingsolver likner denne prosessen med rehabilitering etter et hjerneslag, der man må gjenvinne tapte ferdigheter. Ved å vedvarende trene tankene sine for å finne glede i små, strålende detaljer, fant hun en vei tilbake til kjærlighet for livet. Gjennom sine erfaringer formidler hun et kraftig budskap om viktigheten av mindfulness og kapasiteten til å pleie ens lykke, selv når du blir møtt med utfordringer.